Europeisk forsvar i endring – hva betyr det for investorer nå?
I dette webinaret gir DNB innsikt i utviklingen i europeisk forsvarssektor, ett år etter lanseringen av fondet DNB European Defence.
Sammen med forvalter Stian Ueland diskuterer vert Marius Brun Haugen hvordan geopolitikk, budsjetter og teknologiskift former investeringsmulighetene – i et marked preget av både sterk underliggende vekst og betydelig markedsstøy.
Ett år med forsvarsfond: avkastning og markedssentiment
Fondet DNB European Defence har nå vært i drift i ett år. Ifølge forvalter Stian Ueland har perioden vært preget av solid interesse fra investorer og en avkastning som i hovedsak har holdt tritt med både verdensindeksen og Europa-indeksen, men med høyere volatilitet.
Aksjekursene i sektoren har i stor grad blitt drevet av sentiment på kort sikt – særlig knyttet til amerikansk politikk, NATO-debatt og geopolitisk usikkerhet – mens de underliggende selskapene samtidig har levert sterk vekst i ordreinngang og inntjening. Dette skillet mellom fundamentale forhold og markedsprising er et gjennomgående tema i webinaret.
Skiftende investorfokus, men intakte drivere
Mot slutten av 2025 og inn i 2026 så man kraftig kursutvikling i europeiske forsvarsaksjer, før oppmerksomheten i markedet delvis dreide mot andre temaer som energi og kunstig intelligens. Ueland peker på at dette har ført til en periode med mer sidelengs kursutvikling for flere store forsvarsselskaper, til tross for stadig sterkere ordrebøker.
Rapporteringen fra selskaper som Rheinmetall illustrerer dette: kvartalstallene kan variere, men forventningene til fremtidige leveranser og nye kontrakter forblir høye. Forvalteren fremhever at slike perioder ofte gir et mer nyansert inngangspunkt for langsiktige investorer.
Forsvarsbudsjetter som langsiktig motor
Den kanskje viktigste strukturelle driveren er den vedvarende økningen i globale forsvarsbudsjetter. Europa står overfor et tydelig strategisk veivalg ettersom USA i økende grad prioriterer Asia og Kina.
Med rundt 100 000 amerikanske soldater stasjonert i Europa, og signaler om reduksjon, oppstår et sikkerhetspolitisk vakuum som europeiske land må fylle selv. Dette legger press på nasjonale budsjetter og støtter et langsiktig investeringsbehov i europeisk forsvarsindustri. Ueland beskriver dette som en sekulær trend som kan vare i mange år.
Teknologiskift: fra tunge plattformer til droner og sensorer
Webinaret legger stor vekt på hvordan moderne krigføring endrer etterspørselen etter forsvarsmateriell. Erfaringer fra Ukraina og Midtøsten har tydeliggjort betydningen av droner, droneforsvar, elektronikk og kommunikasjon.
Samtidig stilles det spørsmål ved hvor stor rolle tradisjonelle plattformer som stridsvogner vil ha på lengre sikt. Eksempler som Estlands beslutning om å omprioritere betydelige beløp fra stridsvogner til droner og droneforsvar illustrerer dette skiftet. Fondet har derfor økt eksponeringen mot nisjeaktører og teknologiselskaper, samtidig som etablerte aktører som Kongsberg Gruppen, Rheinmetall, Saab og Thales fortsatt spiller en sentral rolle som systemintegratorer og “gatekeepere”.
Europeisk autonomi og kapitalmarkedets respons
Europa importerer fortsatt om lag 70 prosent av sitt forsvarsmateriell fra USA – et nivå Ueland mener er uholdbart over tid. Ambisjonen om større europeisk selvforsyning skaper nye muligheter for kontinentets forsvarsindustri. Dette reflekteres også i kapitalmarkedene, med økt IPO-aktivitet og sterk vekst i ventureinvesteringer rettet mot forsvarsteknologi. Mindre, spesialiserte selskaper med autonome systemer, sensorer og navigasjon uten GPS trekkes frem som eksempler på områder med betydelig potensial.
Avslutningsvis understrekes det at sektoren i dag fremstår mer nyansert priset enn for ett år siden, samtidig som inntjeningen har fortsatt å vokse. For investorer gir dette et mer sammensatt, men også mer interessant bilde.
For mer utdypende informasjon viser vi til webinaret.
